Jeg er dypt sjokkert over nok et hjernenummende tiltak i noen norske skoler. Talentkonkurranser i barneskolen, hvor barn blir «stemt ut» og noen få mottar stjernestatus. Jeg trodde det var tøys…..Marianne De Vibe er en oppegående trebarnsmor som tok opp kampen om rettferdighet og mulighet for alle barna i skolen. Hun sendte dette brevet, ta deg tid og les.
Til FAU ved Emma Hjort, lærere og rektor Bjørn Rogstad ved Emma Hjort og Solveig Juel ved Bærum Kommune
Angående: Innføring av konkurransepreget Realityshow i skolen
Jeg deltok på foreldremøte 14 april og ventet til punktet Eventuelt ble introdusert etter ca 1 1⁄2 time før jeg tok opp det jeg hadde å si.
Som de som var til stede sikkert husker, fikk jeg ikke pratet i mer enn et par minutter før jeg ble avfeid om at dette var en sak for FAU og at de ikke hadde tid (?) å diskutere saken der fordi 17 mai komiteen skulle overta møtet.
Først og fremst; når det holdes foreldremøter og det tas opp punkter som ”Eventuelt”, må det jo settes av tid til eventuelle temaer.
Jeg følte det som ren ansvarsfraskrivelse å skyve saken over til FAU, da det er skolen selv som har bestemt at ”Talentiaden har kommet for å bli”, som det ble sagt av lærerne. Og det er i siste instans rektoren ved skolen som godkjenner at skoletiden blir brukt til dette.
Grunnen til at jeg i det hele tatt tok opp denne saken, er at jeg for andre året på rad får triste og skuffede tilbakemeldinger fra min sønn når det gjelder dette konseptet her. Og han snakket ikke bare på egne vegne.
Misforstå meg ikke – jeg har ingen ting imot at barna får opptre, synge, danse eller fremføre hva de nå enn har lyst til, som et felles tiltak og felles hygge. Det jeg derimot reagerer sterkt på, er at det velges ut vinnere som blir belønnet – og at det også er innført audition, hvor elevene viser seg frem for elevrådet og blir valgt ut for videre konkurranse eller ”stemt ut”/ ikke valgt med for videre oppvisning.
Er det ingen som tenker på hva denne mentaliteten faktisk gjør med små barn helt ned i barneskolealder?
Jeg regner med at de fleste (i alle fall alle voksne og mange av barna) er meget godt kjent med disse konseptene fra TV som Idol, You`ve got talent osv. Er det noen som husker blikkene, tårene, prestasjonsangsten, nervøsiteten og ikke minst skuffelsen til de som ikke ble valgt ut?? Det gjør jeg, og jeg husker godt tilbakemeldingene fra min egen sønn og slike følelser bør ikke bli nøret opp under skoletiden.
Skolene er mer enn fulle av konkurransementalitet som de er fra før av, press etter de beste karakterer, press under nasjonale prøver og i det sosiale samspillet generelt som noen ganger er en ”konkurranse” om å bli likt eller godtatt av andre.
Livet handler ikke om å lære barna å konkurrere. Det handler om samarbeid!
Ved å innføre slike realityprogramkonsepter i skolen (som er akkurat hva det er), vil man automatisk skape skiller mellom de elevene dere velger å kalle ”talentfulle” (som blir premiert) og de som ”ikke har talent”, jeg selv mener ikke at noen ”ikke har talent” og det var derfor jeg skrev dette i gåsetegn, men at de som har naturlige talenter som ligger utenfor
28/4-10
områdene sang, dans, skuespill, standup, sjonglering eller hva det enn måtte være (som kreves for å bli en del av talentiadenkonseptet), blir da usynliggjort / oversett. Og følelsene hos noen av disse barna kan være at de føler seg ”talentløse”.
Vi får også grupperinger med barn som velger å ikke delta overhode, fordi de i utgangspunktet FØLER at de ikke er flink nok til disse tingene, derved ekskluderes en rekke barn fra konseptet, og dere voksne som ikke ser dette fra dette synspunktet, ignorerer da de barnas følelser. Skolen bør ikke være arena for den slags, mer enn den i utgangspunktet er.
Igjen vil jeg påpeke og understreke at jeg har ingenting i mot at barn får opptre og vist seg frem, men lag dette til en felles plattform hvor det er rom for alle og hvor ALLE blir premiert bare for å delta!
Det er ikke snakk om at jeg skal legge energi i dette her for å ødelegge noen glede, men heller forsøke å snu det slik at det kan bli til alles glede. Og det er her vi voksne må ta tak!
På foreldremøtet opplevde jeg ved flere av mine spørsmål at lærerne ga meg utydelige og uriktige svar og at jeg fikk andre svar fra foreldre som satt rundt.
Jeg ringte også rektor etter møtet og jeg fikk noe den samme følelsen av ansvarsfraskrivelse og ignoranse da jeg tok opp dette med han. Rektor sa at siden jeg forholdt meg kritisk til talentiaden, ville han ikke gi meg praktiske opplysninger om dette og ville også ha meg til å ta dette opp med FAU så det kunne bli et debatt-tema der.
En rektor som ”ikke vil gi meg informasjon” på forespørsel, som foreldre til elev på skolen, er ganske drøyt. Jeg snakket ordentlig med rektor på telefon, men stilte kritiske spørsmål, da jeg misliker konseptet som er innført..
Skolen oppfordrer foreldre til å komme med ris og ros, så når de da får innspill som ikke regnes under kategorien ”ros”, bør de ta seg tid til ettertanke og faktisk høre etter!
Det er pga av mitt barns følelser, tilbakemeldinger og historier angående talentiaden som engasjerte meg til å ta opp dette emnet, og at det blir bagatellisert fra skolens øverste hold, provoserer meg ytterligere.
Jeg har også tatt opp saken med Solveig Juel i Bærum Kommune. Hun sa hun kjente til talentiaden som konsept ved Emma Hjort, men at hun ikke kjente til utvelgelsen gjennom audition hos elevrådet, men som hos lærerne og rektor synes jeg det var en lite gjennomtenkt holdning hun hadde til dette. Etter min samtale som varte 10-15 minutter føler jeg allikevel at jeg fikk formidlet mine tanker rundt dette og hvorfor jeg har sterke meninger om dette.
Jeg ber om at dette blir tatt grundig opp, ikke bare i FAU, men også på felles foreldremøter (hvor det i fremtiden bør iberegnes tid til eventuelle saker å diskutere der og da), ikke minst ved skolens øverste ledelse. De må spørre seg selv hva denne mentaliteten som fører med slike konsepter egentlig gjør med barna.
Jeg vil også ha noen klare svar på noen av mine spørsmål som jeg aldri fikk; -Hvor mye tid brukes på talentiaden i selve skoletiden?
-Hva gjør de elevene som ikke er med på talentiaden i samme tid? (Får de velge hva de skal bruke tiden på)
-Hvem har vedtatt og godkjent dette konseptet som lærerne på Emma Hjort sa hadde kommet for å bli?
Foreldre som synes dette er helt greit at skolen ”finner” og velger ut slike ”talenter” blant elevene, burde følge barna sine på slike konsepter utenfor skolen og utenfor skoletiden.
Skolen bør være en arena for felles utfoldelse og at alle blir påskjønnet og premiert bare for innsatsen sin. Ikke skape 1 eller 2 vinnere. Rektor sa så fint at de hadde ingen ”tapere”, men ”et par vinnere og resten kommer på 2 plass”. -Tror han virkelig at alle elevene ser like naivt på dette?
Jeg noterte meg at dere lærer barna om journalistikk på skolen om dagen, i den forbindelse kan jeg gjerne stille opp og intervjue lærere, rektor og de elever som vil det, i en reportasje om innføring av realityprogramkonsept i skolene. Solveig Juel er også på denne listen.
De som vil stille opp på et slikt intervju, bes kontakte meg på e-post: goodvibe@live.no
Jeg ber om at rektor eller andre som har vært med på å innføre dette om å svare meg på en skikkelig og gjennomført måte, også skriftlig, og at det i alle andre ”instanser” tas opp til grundig revurdering.
Alle våre barn har helt unike talenter på hver sin måte! Mvh Marianne de Vibe
