Om Mina

I 1999 overbeviste jeg MTV Europe om at vi måtte til Quart festivalen i Norge. De hadde aldri laget noe her og etter gjørmekrabbing og svettetokter på Roskilde, ville jeg vise hvor chilled en festival i Norge var. Lite visste jeg at dette ville bli det siste året en kjent person kunne gå i fred i donkland.

Den gangen var de fleste kjente basert på noe BRA de hadde gjort; være seg musikk, dans, drama eller annen kreativ kunst. Endringene kunne merkes i 1999; Britney ville bli “slått en gang til”, vi hadde prest som statsminister og det var rett før reality boblen sprakk. Vi burde forstått den gangen hvordan verden ville bli. Snart skulle hardt arbeid, sunn fornuft og god helse, byttes ut med latskap, fedme, materialisme og den syke jakten etter å bli gjenkjent på gata.

Terskelen for hva god journalstikk er, er pusset ut. Plutselig dukker Pia Renate Haraldsen opp i pressen fordi hun er inngifta slekt med en ingifta kongelig OG (hold deg fast i tissen) hun hadde ROSA kjole i en kongelig dåp. Rett bak henne står Aylar Lie på rekke sammen med de andre Frøken Norge deltakerne. Hun har helt glemt å fortelle at hun har spilt inn en haug med HARD porno filmer. Jeg ser ingenting galt i å bruke kroppen sin til det du vil, sålenge du er alene om avgjørelsen. Men når du vet at mosebeddet ditt har blitt filmet nært og mest sansynlig sett på av mange norske menn – ja da burde du kanskje holdt hodet litt lavt. Eller ihvertfall slenge på en ekstra dose med selvironi (gleder meg til hun gjør som Jenna Jameson og skriver om pornotiden). Men det er lett å være etterpåklok.

Det er dette syke jaget etter å bli kjendis som har tatt helt av. Halvglupe, usikre tyggistyggere tar helt av i reality programmet de frivillig har meldt seg på, for senere å havne på forsiden av Se&Hør fordi “jeg orker ikke være kjendis mer”.

Så til deg som tenker at du skal dasse gjennom livet fordi du skal bli kjendis, vil jeg bare si dette: Jobb hardt for å oppnå målene dine og aldri gjør noe/ jobb med noe,  du ikke kan stå inne for!